Flere leker og større uteareal er ikke førsteprioritet i barnehagen Alejo Suez.

I området San Roque i Quito, Ecuador, ligger et fruktmarked som bugner over av alt fra mango og melon, til salat og gulrøtter. Det mangler ikke liv og røre. Ropene følger meg mens jeg går oppover gata langs bodene: ”Pina, Señorita? 0,50”, (”ananas, frøken? 0,50 dollar”), Niña! Papas!” (”Jente! Poteter!”). Konkurransen er stor og kjøperne få. De som jobber her er urfolk som med troen på et bedre liv, reiste fra bygda inn til storbyen. Nå lever de under ekstremt dårlige kår og jobber her på markedet. Dag ut og dag inn.

Dette er de foresatte til barna i barnehagen Alejo Suez. Rundt om i resten av Quito er det ikke vanskelig å finne unge damer med gråtende barn bundet fast på ryggen som distrahert prøver å selge hjemmelagde karameller eller smykker. Selv om Alejo Suez ikke har samme standard som en vestlig barnehage er den avgjørende for disse barna.

Senteret ble startet etter initiativ fra urfolket og støtte fra staten, og tilbyr i dag plass for 80 barn mellom 1 og 5 år der foreldrene betaler en avgift på 5 dollar i måneden. Vegg i vegg ligger en skole fra 1-7 trinn, også startet opp for disse barna.

I barnehagen får barna tre sunne måltider hver dag, hjelp til hygiene, lek, oppfølging og undervisning i spansk ettersom barna snakker ”quechua”.

Selv om støtten fra staten sørger for driften av barnehagen, er det likevel mye som mangler i tilbudet til barna. Noe av dette er helsejekker og vaksinering. Det er ledelsen av Alejo Suez eget ønske at pengene fra Moments skal gå til Hepatitt A-vaksinering. Moments har derfor som mål å dekke de 13.500 kronene dette vil koste.

Se fotografiene